Et oversiktbilde!

Mine herlige teammates!

Et bilde av Ngaoundere har begynt å forme seg i hodet mitt nå etter fem dager her. Jeg må gjenta at bildet har BEGYNT å danne seg. Det er langt i fra ferdig. Nå i starten er det mest et oversiktbilde. Etter hvert som tiden går vil bildet bli klarere, dypere og få sterkere farger. I tillegg vil nye viktige detaljer, som ikke var så lette å oppdage i starten, komme frem. Likevel føler jeg at etter fem dager her har jeg opplevd en del som har farget bildet mitt av hvordan jeg tenker om dette stedet.

Etter tre kjøreturer inn til byen på en kronglette vei med masse groper og hull har jeg begynt å få en oppfatning av trafikken her. Slik jeg har forstått det er det ikke så veldig mange trafikkregler, men man har faktisk vikeplikt når man er i en rundkjøring her. Det er ikke så mange biler ute og kjører, men veiene er fullstappet av motorsykler som raser av gårde gjerne med tre eller flere på. Det kryr av mennesker i alle slags fantastiske farger (selv om halve befolkningen her er muslimer går de med veldig fargerike tildekte klær) på veiene. I byen finnes det alle slags små boder, skur og butikker der man kan få kjøpt det meste. I dag var vi hos skredderen får å få sydd noen klesplagg av ulike stoffer vi har kjøpt. Gleder meg veldig til å se resultatet neste lørdag!! Håper målingene ble riktige!

Club du sport

Barn på vei hjem etter en skoledag i Youndé.

Etter endt skoletid kryr det av barn og ungdom i uniformer på vei hjem. Det er vakkert å se at de minste barna ofte holder hverandre i hendene og passer på hverandre. Det virker også som eldre søsken har mye ansvar for sine yngre søsken her. Jeg har blitt litt kjent med en jente som heter Samantha her på misjonsstasjonen. Hun er 13 år og har mye ansvaret for sin yngre bror på 1 1/2 år.

I går var jeg med på noe kaldt Club du sport. Det er en sportsklubb for barna her på misjonsstasjonen. Det var gøy å se hvor stor glede barna hadde av å leke. Av ettåringene fikk vi vite at forgje gang de hadde Club du sport kom det barn langveis fra for å bli med. Det ble faktisk et problem i form av en overfylt bane med barn, der det var vanskelig å drive med aktiviteter. På grunn av det måtte lederne gi beskjed om at i første omgang er det bare de som bor på misjonsstasjonen som får bli med (det er en god del kamerunesere som bor inne på misjonsstasjonen, i tillegg til misjonærfamiliene ). Det er trist å vite at det er så få tilbud for barn her i Ngaoundere. Barn er villig til å gå langt for å bli med på aktiviteter!

Ung gutt på jakt etter noen som vil kjøpe gullerøtter

Barna her i Ngaoundere må også jobbe og bidra mer i familien. Som jeg har nevnt tidligere har søsken et større ansvar for småsøsken. I tillegg har jeg sett en del barn gå rundt med mat eller andre produkter for å selge dem. Samtidig er barn i Kamerun som andre barn i verden. De leker, tuller og ler. De utstråler mye liv og glede og det varmer hjerte.         

På kvelden i dag var vi fire jentene å så på en konsert av Gospel Singers. Der fikk vi oppleve en viktig side av den kamerunske kulturen, nemlig gleden for sang og dans. Både de som fremførte (Gospel Singers) og publikum levde seg inn i musikken og utstrålte stor glede når de sang og danset. Folk fra publikum kom gjerne dansende opp til koret for å være litt med og for å feste penger i pannen eller på klærne til de flinke kordeltagerne! Vi fire jentene ble også hentet opp av noen fra koret. Det var veldig morsomt og litt flaut, fordi de er så mye flinkere til å danse enn oss.. Jaja :)

Til slutt må jeg bare nevne at vi har startet med franskkurs nå. Vi har fått en flink lærer, som bare snakker fransk! På torsdag og fredag hadde vi fire intensive timer med fransk. I dag og på søndag har vi derimot fri, før vi tar fatt på en ny uke sittende ytterst på skolebenken!

Vi har fått mange firbeinte venner her! hehe :)

Jada! Vi studerer hardt...

Vår gode fransk lærer Alex.

Jeg koser meg her i Ngaoundere!

Folk kommer stadig på døren vår for å selge oss varer.