lørdag 10. november 2012

Engasjerte elever..

Arbeidet på døveskolen synes jeg fortjener et eget innlegg. Barna der inspirerer og engasjerer meg. De er så læringsvillige og observante. På onsdag hadde Ingunn og jeg vår første time på egenhånd. Det var utfordrende å skulle forklare ting uten å snakke, men det var veldig gøy. Vi hadde to timer med engelsk og to timer med matte. Elevene satt ytterst på benken og fulgte med hele tiden. Hver gang vi spurte om noen ville komme opp til tavlen å skrive noe, skjøt flere hender i været med en gang! Mens vi lærte dem engelsk, fikk vi samtidig lære tegnespråk. Nå kan jeg hele alfabetet, ukedagene og månedene, pluss enkelte hverdagslige uttrykk på tegnespråk.

Da jeg på fredag kom til døveskolen hadde elevene i den ene klassen startet med matteundervisning helt på egenhånd. Læreren hadde enda ikke kommet, men det hindrer ikke timen fra å starte for læringsvillige elever. Et slikt engasjement har jeg aldri opplevd på de barne- eller ungdomskolene i Norge jeg har vært borte i.. Selv om alle har veldig lyst til å lære her, er det store sprik mellom elvene når det kommer til fagkunnskaper. Da jeg hadde matte med den ene klasse var det noen som fort løste ganske kompliserte regnestykker, mens andre slet med å telle. Og disse går i samme klasse..     

En av mine nydelige elever!
Barna på døveskolen er veldig energifulle og smiler mye. Det er fascinerende å se på når de energisk forteller hverandre om spennende opplevelser på tegnespråk. Forrige uke fikk jeg være vitne til rytmisk dans fra guttene. De koste seg kjempe mye med å danse og de var veldig flinke (og det uten å være i stand til å høre musikken).

Man får ikke mer morro, enn det man lager selv
Jeg må også nevne hvor snille og respektfulle barna er mot oss. Så fort vi kommer hilser de på oss og skynder seg med å finne sitteplasser til oss. Når vi skal dra tilbake, følger alltid en stor gjeng oss til bilen. De lukker opp bildørene for oss og hjelper oss med å se at det er "klar bane" når vi skal rygge. Barna setter stor pris på at vi kommer. Jeg tror barna fra døveskolen føler at vi ”tilhører” dem litt. Når barn (fra barneskolen ved siden av) kommer for å hilse, jager de dem bort, hvis de blir for innpåslitne.

Så litt informasjon.. (Mye av informasjonen er hentet fra NMS sin årsrapport om døveskolen) Døveskolen i Ngaoundéré ble startet i 2010. Denne døveskolen er den enste døveskolen i regionen, og derfor også det eneste skoletilbudet disse døve barna har. Det går 34 elever på skolen. De aller fleste er døve, men noen har også andre psykiske funksjonshemninger. Eleven er delt inn i tre elevgrupper; 1.-2.klasse er i en gruppe, 3.-4-klasse i en annen gruppe og 5.7.klasse i den tredje gruppen.

Skolen varer fra halv åtte til halv ett hver dag. Friminuttet har de sammen med de andre barna på barneskolen ved siden av (disse barna går på en vanlig skole). Det er viktig at de døve barna blir inkludert med hørende barn. Målet er at de døve elvene etter endt grunnskoleutdannelse på døveskolen skal være i stand til å følge undervisningen på vanlige videregående skoler og universiteter.

Meg og lærerinnen for 1.-2. klasse.
Skolegang er en stor utgift for mange familier i Kamerun. Når en familie skal betale skolegang for sine barn kommer ofte de døve barna i siste rekke. Mange foreldre tror at døve barn aldri vil være i stand til å fullføre noe skole, og derfor ser dem ingen vist i å prioritere og bruke penger på skolegang til de. Det er derfor et utrolig viktig arbeid og vise at døve barn kan delta i skole og i samfunnet. I tillegg er det viktig å løfte de fram som fullverdige samfunnsdeltagere. 

(P.S. Jeg har fått tilatelse fra Amos, rektoren på døveskolen, til å legge ut bilder av elvene på bloggen.)







Ingunn lærer hva Juli er på tegnespråk.
Lærevillig elev. Tall er vanskelig, men morsomt.
Noen fra lærerstaben.. :)
Bestemt ung mann.
Hun er en skjønn jente, men en skikkelig skøyer.
Vakker og annerledes. Øynene er virkelig så blåe!
Meg, sammen med noen av mine flotte elever.
Skriver stolt navnet sitt på tavla for meg .
Venner.. Selv om han til venstre helst ville bli tatt bilde av alene.
To av de eldste jentene på skolen. Nydelige! 

8 kommentarer:

  1. Du er heldig som for jobbe der, Veronica! Det høres og ser ut som du har en virkelig flott og læringsvillig gjeng å undervise. Og det er så bra at NMS har startet denne skolen, som er med på å løfte døve fram som likeverdige samfunnsdeltagere. Så givende og fint det må være å få være med å bidra i dette arbeidet! Lykke til videre, jeg er sikker på at du gjør en fantastisk god jobb som lærer. De barna er heldige :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg føler med veldig hedig som kan være med i et så viktig arbeid. Barna er så fantastiske! De fortjener så mye mer. Men vi gjør så godt vi kan for de på skolen. Det er en gutt som tilsammen går i 4 timer til og fra skolen. Så mye betyr det å få lov til å lære!! Tusen takk :)

      Slett
  2. Bildene gir inntrykk av livsglede:-)Synes bildene i seg selv formidler hvor viktig og godt dette arbeidet er. Det er lett å se at du har en herlig gjeng å jobbe med og kan forestille meg at de også vil ta vare på dere. Ja, lærerne både de innfødte og dere selv, ser flotte og glade ut. Kos deg videre, Veronica-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, mamma :) Jeg trives veldig godt på døveskolen. Barna er så herlige!! De tar godt vare på oss ja. Jeg håper samfunnet i Kamerun vil forandre seg slik at de får en bedre framtidsutsikt! Tusen takk :)

      Slett
  3. Så fint du forteller fra døveskolen, Veronica. Og bildene fyller ut og gir personlighet til barna du snakker om. Og det er tydelig at du storkoser deg med barna og som lærer. Kan bare ønske deg lykke til videre som lærer og med tegnspråket. God klem fra mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk mormor! :) Jeg trives veldig godt på skoeln. Barna er fantastiske. Det er også veldig gøy å lære tegnespråk. Kanksje jeg skal lære norsk tegnespråk når jeg kommer tilbake til Norge?? Ha en nydelig dag! klemmer <3

      Slett
  4. Hei frå tante Jorlaug!

    Så gøy at du jobber med tegnspråkelige elever!
    Nå er me i samme bransje, du og eg:-)
    Artig å sjå bildene dine, du har ein flott blogg, Veronica!
    Tegnet for juli på norsk tegnspråk er: 4 fingrer tett sammen som strykes langs panna (varm, svett).
    TS skulle vert internasjonalt så kunne me to snakka hemmeligheter med kvarandre;) Det er med språk som med alt anna, kulturbetinga, og dermed forskjellig frå land til land!
    Veit du kva? Beste avgangselev på vår skule i fjor, er døv! Ho vann ein pris for det!
    Du veit... intelligens sit ikkje i hørselsorgana, så elevene kjem langt når forholda ligg til rette for det!!!
    Jenta som vart kåra til årets beste elev suderer nå juss på Universitete i Stavanger.
    Stolt av å vere tanta di <3

    Tanteklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig å høre fra deg, tante! :)
      Ja, nå er vi i samme yrke. Du får lære med litt norsk tegnespråk når jeg kommer tilbake til Norge. :)
      Jeg trives veldig godt på skolen. Barna er helt fantastiske og så læringsvillige. Det er trist at samfunnet og staten ikke legger til rette for døve her. Etter at de er ferdig med denne skolen, må de gå videre på vanlig ungdomskole. Det er veldig dyrt og de aller fleste foreldre vil prioritere sine hørende barn. Staten gir ingen støtte. Dermed får de mest sannsynlig ikke mulighet til å ta videre utdanning når de er ferdig her..
      Så kult at den beste elven var døv. Det forundrer meg ikke. Mange av elevene mine er supersmarte. Enig med deg at det å være døv vil si å ha et annet språk. Det har ingen ting med hodet å gjøre. Men her tror noen familier de er forbannet hvis de får et døvt barn. I en del landsbyer blir døve barn gjemt bort fra samfunnet..
      Håper du får en velsignet helg videre!
      God klem <3 <3

      Slett