Da jeg
var syk tenkte jeg en del på alle de som har malaria, men
som ikke er like heldig som meg. Malaria er et fattigdomsproblem. 90% av de som
dør av malaria bor i Afrika. At
andre dør av sykdommen, jeg kun hadde
noen dager, er så grovt urettferdig som det kan
bli. Selv om jeg alltid har vært klar over at tilgang eller
mangel på penger kan være forskjellen på liv og død, slo det meg så sterkt da jeg selv ble syk.
Det er vanvittig å tenke på at jeg kanskje hadde død
hvis jeg ikke hadde hatt penger til å betale for testene og
medisinene. Til sammen betalte jeg rundt 250kr for alt. Folk i Kamerun dør av den samme sykdommen, som det tok 250kr for meg å bli frisk fra! Det er for grusomt til at man fullt klarer å forstå det.
Sykdommer,
sult og krig krever millioner av ofre hvert år.
Det er rart at vi i vesten kan leve hele livet uten å bli berørt av disse problemene. Vi kan
velge hvor mye vi vil engasjere oss i urettferdigheten i verden. Selvfølgelig har vi problemer i vest også, men de er ofte i en annen form, som ensomhet, psykiske
lidelser, mangel på omsorg, fordømmelse, osv. I tillegg blir jo vi også sjeldne ganger rammet av sykdommer, ulykker og onde
handlinger begått av mennesker. Så menneskene i vårt eget land trenger også kjærlighet og omsorg. Ha et lager
av tid du alltid er klar til å øse ut av på mennesker som trenger det!
Likevel, å bli født i Norge er som å vinne i Lotto. Vi lever i et rikt land med gode velferdsystemer
og fred. Vi kan velge hva vi vil gjøre i livet og hva vi skal
bruke tiden vår på. Hvis vi sparer kan vi kjøpe
oss bil, hytte, båt og dra på ferier til eksotiske steder hvert år. Det er lett å tenke at vi fortjener det. Vi
har jo selv jobbet for pengene og skapt livet rundt oss. Stemmer det? Det er jo
nettopp det at vi har vært så heldige å bli født i Norge som har gjort at vi kan tjene så mye penger.
Vi kan
velge å snu ryggen til alle de som
lever i fattigdom og nød. Hele livet kan vi leve for
oss selv og gjøre det vi synes er gøy. Når vi ser tilbake på våre liv når vi er gamle, hva vil vi se? Vil vi se et liv levd for oss
selv eller et liv som har betydd en forskjell? Er det riktig å leve et liv i luksus når
så mange andre i verden lever i
ekstrem fattigdom?
Det å bli rammet av en sykdom, som andre dør av fikk meg til å tenke på litt av hvert. Det er ikke rettferdig å dø som 20 åring fordi man ikke har råd
til å betale for medisiner. Jeg
tror alle på jorden har et ansvar for
hverandre. Først og fremst tror jeg at det å vise omsorg og kjærlighet til mennesker rundt
deg er svaret. Der man er, i sitt hverdagsliv, i sitt nabolag, kan man bidra
mest. Samtidig er det viktig å ha et globalt perspektiv og å tenke over sitt eget forbruk. Livene våre tror jeg var ment for å
elske Gud, vår neste og oss selv.
 |
| På torsdag gikk vi Luciatog på stasjonen :) |
Kjære Veronica, da vi hørte at du hadde vært så syk, fikk vi samtidig vite at du nå var frisk igjen takket være gode medisiner og pleie. Vi ble selvsagt svært takknemlige over de gode nyhetene. Ja, det er helt uforståelig at det slik urettferdighet i verden og at det alltid har vært det. Det skulle vært helt unødvendig i vår opplyste tid og jeg vet ikke hvorfor det er slik. Du sier at å bli født i Norge er som å vinne i lotto og der er vi helt enige dersom du tenker på årene etter vi oppdaget oljen. Du vet sikkert at for 100 til 150 år siden var Norge et fattig land, så fattige var mange at de utvandret til USA for ikke å sulte ihjel. Og mange døde under overfarten. Så oppdaget vi altså oljen og heldigvis hadde vi kloke og anstendige ledere som ville at rikdommene skulle komme hele befolkningen tilgode. Mange land i Afrika har eventyrlige naturrikdommer, men ikke anstendige ledere slik at befolkningen forblir like fattige mens lederne blir ufattelig rike. I andre land er det stadige kriger og det er alltid befolkningen som lider. Nå vet ikke jeg hvilke rikdommer Kamerun har, kaanskje er det fattig på naturressurser slik Norge var før oljen ble oppdaget, men at verden er grovt urettferdig, det er sikkert, og veldig trist, for egentlig er det ofte svært lite som skal til for å redde et menneskeliv. Og jeg er helt enig med deg at hvis vi alle gjorde vår del der vi er så hadde vi kommet et godt stykke på vei.-
SvarSlettMen nå har jeg lyst til å ønske deg en velsignet jul sammen med alle dine søte og koselige venner i Kamerun fra morfar og meg <3
Tusen takk mormor og morfar, både for julehilsen og engasjerende kommentar! :)
SlettJeg er helt enig med det dere sier. Vi (i min generasjon) har ekstremt mye å være takknemlig for til våre forfedre, som bygget opp et slik godt land. Det er utrolig trist å se at mange land i Afrika ikke er like heldige med sine ledere. Men vi som blir født i Norge nå, kommer til et land med store rikdommer og gode velferdssystemer. Jeg tror det er viktig at ungdomsgenerasjonen ikke tar det for gitt. Jeg tror også vi har et ansvar til å dele på godene. Det er jo et faktum at 20% av verdens befolkning bruker 80% av ressursene i verden. Dermed ender 80% av verdens befolkning på å dele 20% av verdens ressurser. Det er veldig urettferdig fordelt. Vet ikke om jeg skrev litt for krast i innlegget over, det var ikke meningen å dømme levemåten til noen. Jeg mener ikke å si at man ikke skal dra på ferie eller kjøpe hytte. Jeg ville bare sette noen spørsmålstegn ved forbruke vårt. Men aller viktigst er det som sagt å være til stede for de folkene man har rundt seg i hverdagslivet. Tid tror jeg alltid er viktigere enn penger.
Håper dere får en fortsatt velsignet juletid sammen! Glad i dere <3 Gode og varme klemmer :D