Jeg har lyst til å fortelle
historien til tre kvinner jeg har blitt kjente med her. Selv om jeg (for
øyeblikket) lever side om side med dem, er våre liv og framtidsutsikter totalt
forskjellige..
En av jentene jeg vil
fortelle om er vår faste peanøttselger. Hun hilser oss alltid med et stort
smil, når hun kommer på døren vår for å selge peanøtter. I det siste har vi
blitt bedre kjent med henne. Vi har lenge sett at hun er gravid og har tenkt at
det var hennes første barn, siden hun ser ganske ung ut. Her om dagen kom vi i
snakk med henne, og da fortalte hun at hun var 21 år og ventet sitt tredje
barn. I går hadde vi henne og barna på besøk. Vi hadde det veldig hyggelig sammen.
Barna fikk tegne, spille kort og leke. I starten var de ganske redde for oss merkelige
hvite skapningene, men etter hvert som de ble mer opptatte av å leke og ha det
gøy, forsvant frykten. I mens barna lekte fikk vi snakket mer med den unge
moren. Hun fortalte at hun giftet seg da hun var 16 år. Da hun var liten levde
hun i trange kår med familien sin og spiste kun et måltid om dagen. Så da hun
forelska seg i mannen sin, som 16 åring, giftet hun seg. Dermed kunne hun få
bedre levekår og lette familiens byrde, siden de da ikke trengte å forsørge
henne. Kort tid etter at hun ble gift fikk hun sitt første barn. Det var en
sønn, som nå er 4 år. To år senere fikk hun sitt andre barn, en skjønn jente. Begge
barna ble født hjemme, og det var svigermoren som hjalp til under fødselen. Hun
måtte føde hjemme, fordi det var for dyrt på sykehuset. Det koster rundt
20000-30000FCA å føde på sykehuset, som tilsvarer 200-300 norske kroner. Hun
jobber nå med å selge peanøtter og andre ting for å brødfø familien. I tillegg
bor niesen hennes, på mannen sin side, sammen med dem. Hun er en nydelig jente
på 10 år. Så når tanten drar ut for å selge peanøtter og annet, er det hun som
passer på sin 4 år gamle fetter og 2 år gamle kusine.
Jeg vil også fortelle om en
av jentene i koret mitt, som jeg har blitt venn med. Hun er rundt 20 år, og har
et barn på rundt tre år. Dette barnet fikk hun med en mye eldre mann, som nå er
helt ute av bildet. Hun bor hjemme hos familien sin, sammen med barnet, og går
på videregående skole. Det finnes dessverre mange single mødre i Ngaoundéré,
som bor hjemme hos familien sin. Fra ulike troverdige kilder har vi fått vite
at mange unge jenter her, blir sammen med gutter hvis de trenger penger. De
tenker ikke på konsekvensene, men ser kun at de i øyeblikket får litt mer å rutte
med. Når de blir gravide fordufter ofte gutten. Dermed blir de sittende igjen
med en ekstra munn å mette.
Tilsutt har jeg lyst til å
fortelle om vår kjære kokk. Hun er en fantastisk inspirerende og god dame, som
vi har blitt veldig glad i. Hun er alltid et eneste stort smil og utstråler
masse varme og kjærlighet. Da hun var 16 år giftet hun seg. Et langt ekteskap
har gitt henne seks flotte barn. I tillegg har hun adoptert til seg to jenter. Hun
har alltid jobbet hard både hjemme og med jobb på misjonsstasjonen for å kunne
gi sine barn muligheten til en god utdannelse og ellers det de trenger. Da
ektemannen døde for 5 år siden ville hans familie arve hele huset og alt de
hadde. I Kamerun står mannens rettigheter høyt og det meste tilhører han. Så
når mannen døde var det naturlig at hans bror skulle overta alt og ikke hans
kone med seks barn. Heldigvis hadde vår kjære kokk bein i nesa, så hun kjempet
i mot. Etter mange turer i retten fikk hun beholde huset!
Disse tre kvinnene har gjort
et sterkt inntrykk på meg. Deres historier og pågangsmot rører meg. Det er
ufattelig å tenke på hvor ulik min historie, mine rettigheter og min framtidsutsikt
er! To av jentene er jeg jevngamle med, men likevel er våre livssituasjoner totalt
forskjellige. Samtidig deler alle oss fire troen på Jesus, som verdens frelser.
Vi er søstre i Kristus!
I de siste tiårene har det
skjedd en enorm utvikling når det gjelder skolegang i Kamerun. Den nye generasjonen
ungdommer får god utdannelse. Forhåpentligvis vil godt utdannede gutter og
jenter skape en bevisgjøring rundt likestilling, slik at samfunnet vil bli
forandret.
Det var sterke historier, Veronica! Ble helt rørt av å lese dem. Ja, vi lever i veldig forskjellige samfunn, men jeg håper også kvinnene der får mer respekt og rettigheter etter hvert nå som også mange flere jenter tar utdannelse! Jeg beundrer virkelig disse kvinnene sin styrke og stå-på-vilje. De er grunnmuren i samfunnet der, ja, og jobber så hardt!! (Men er heldigvis også menn som gjør det!)
SvarSlettTakk for bevisstgjørende og tankevekkende historier om unge kvinner som du har truffet. De gjør dype inntrykk!
SvarSlettBeste hilsener fra morfar
(Pardon ma langue cette fois!)