I dag er det akkurat 2 uker siden jeg satt på flyet fra
Gardemoen og sa hade til alle kjære hjemme i Norge. Det er rart å tenke på.. Det føles ut som om jeg har vært her i mange uker!
Denne uken har for det meste blitt okkupert av
intense franskkurs i ukedagene. Kan bli litt mye noen ganger, men fransken kommer
seg! Etter franskkursene har de siste timene med sollys forsvunnet bort på turer inn til byen,
Clup du sport, bokklubb og trening. Kveldene har fart fort av gårde med spill, lesing, god
mat, film, bibelgruppe, jentekvelder, besøk hos misjonærene eller ettåringene.
Livene våre her i Ngaoudéré har kommet inn i en hverdagslig rytme og det er deilig!
Det er forresten veldig herlig å jogge her. Den oransje jorda er
et godt underlag for beina. I tillegg får jeg en liten tilskuer gjeng når jeg jogger, noe som bidrar til at jeg presser meg selv litt hardere. Hvite jenter trekker
generelt til seg mye oppmerksomhet, og det gis dessverre ingen unntak til de som løper. Alle jeg
jogger forbi hilser også. Det er egentlig koselig, men det blir etter hvert
ganske slitsomt. Når jeg allerede gisper etter luft kan det være ganske vanskelig å presse fram en hilsen tilbake..
 |
| Alle får ikke plass inne i kirken... |
I dag morges bar det av gårde til kirken igjen. Denne
gangen besøkte vi en kirke som ligger ved et universitet, som heter Dang. På møte kom det
rundt 1500 studenter. Det var ikke plass til alle inne i kirken, så det stod
også en del folk utenfor og tittet inn gjennom dørene. Sånn skulle det vært på
møter i Norge å!! I kirken var det selvfølgelig kor, som sang og danset. Det var et kor som bestod av mødre med mer
tradisjonell musikk og et annet kor som bestod av ungdommer med litt mer moderen
musikk. Dermed fikk gudstjenesten en fin blanding av tradisjonell og litt mer
moderen musikk.
På kjøreturen bort til kirken var det mye spennende å se.
Livet her er så annerledes på enkelte områder. Noen ting ser veldig merkelig ut med våre vestlige øyne, men er helt naturlig her. For eksempel kjørte vi forbi
en bil der noen levende geiter ble dyttet inn i bagasjerommet. Vi kjørte også
forbi en motorsykkel der en geit satt mellom sjåføren og
passasjeren.
 |
| Motgående trafikk på hovedveien... |
|
|
|
|
 |
| "Femmes pour Christ" koret sang nydelig i kirken. |
 |
| Dans utenfor kirken etter gudstjenesten. |
 |
| Dette er en spesiell hilsen til deg, Elisabeth! |
 |
| Fransktimer ute i sola er deilig :) |
Denne uken har for det meste blitt okkupert av
intense franskkurs i ukedagene. Kan bli litt mye noen ganger, men fransken kommer
seg! Etter franskkursene har de siste timene med sollys forsvunnet bort på turer inn til byen, Clup du sport, bokklubb og trening. Kveldene har fart fort av gårde med spill, lesing, god
mat, film, bibelgruppe, jentekvelder, besøk hos misjonærene eller ettåringene.
Livene våre her i Ngaoudéré har kommet inn i en hverdagslig rytme og det er deilig!
Virkelig flott med alle bildene du legger inn og de livlige kommmentarene dine, akkurat slik du selv er. Du får sannelig oppleve en helt annen verden og det høres ut som du liker det meste, bortsett fra gresshoppene da! På et av bildene var det noen basthytter, er det vanlig at folk bor slik? Ser frem til neste fortelling med klem fra mormor.
SvarSlettTusen takk! Ja, jeg koser meg her :) Til og med alle gresshoppene er det spennende å oppleve, selv om jeg ikke liker dem spesielt godt. I går kravlet forresten en firfisle på meg. Da fikk jeg ganske fnatt!! På landet er det en del som bor i basthytter. Håper alt står bra til med deg og morfar! God klem fra meg <3
SlettFlott å lese, Veronica! Du er så flink å skrive :) Har dere bokklubb også? Og så bra at dere får dere noen jogeturer :) Og gøy at dere har vært på Dang og at det var dans utenfor etterpå! Ja, er VELDIG mange folk som kommer i kirkene der! Ha det fint videre!!
SvarSlettTusen takk! ;) På mandager har vi en liten bokklubb her på misjonsstasjonen ja, for det meste med misjonærbarna + litt flere. Ha en strålende dag du å!!
SlettDet er ikke rart det føles som du har vært i Kamerun lenger, enn du har, så mye som du har opplevd:-) Så koselig at dere kan sitte litt ute også, mens dere har fransk kurs. Veldig flotte bilder!
SvarSlettGod klem<3
Det merkes på skrivingen din at du har lest mye, Veronica. Der har du fått mer enn du tror, helt gratis...
SvarSlettHvis jeg kjenner Afrika rett, så har du flere tilskuere på joggeturene dine enn mange som løper på idrettsstevne her hjemme. Si fra når vi skal begynne å kalle deg stjerne...
Tusen takk, onkel! :) Ja, det stemmer neste det. Vi lever i en slags kjendis tilværelse her.. Så det er bare å beynne og kalle meg stjerne!!
SlettBonjour ma petite grandfille!
SvarSlettIl y a longtemps, peut-etre soixante ans, la langue francaise m’a intéressé beaucoup. Cependant je n’ai pas pratiqué, et en effet principalement toute est oublieé. – Mais maintenant je vais essayer ecrir un peut a toi. (Malheureusement il n’etait pas possible a faire ainsi quand Sara-Jeanette etait en Cameroun.) Quand a mormor et moi ca va bien, et il nous semble vraiment que lememe est valable quand a toi! Tu a des événements et aventures vraiment intéressants! A plus tard de morfar!