Julen synges og danses inn

 

Julepynten forsvinner vekk i alt det grønne.

Lørdagen som var har vært den store konsertdagen. Det hele startet med en 3 timers lang julekonsert. Konserten skulle begynne kl.15.00. Lederen på koret til Marianne og meg hadde gitt streng beskjed om at vi måtte møte opp presis kl.14.30 for å øve. Siden vi har fått erfare mang en gang at ”å være presis” er relativt her, tenkte vi at vi skulle være smarte å følge "African time" når det gjaldt tid for oppmøte. Dermed gikk vi ikke før kl.15.00. Selv om vi prøve å slappe av med kunnskapen om ”african time”, stressa vi likevel litt da vi gikk hjemmefra en halvtime etter. Det hadde vi selvfølgelig ikke trengt. Da vi ankom møtestedet jobbet folk ennå med å rigge opp til konserten. Det var heller ingen fra koret vårt som var der. Det endte med at konserten ikke startet før kl.16.00 og det ble ingen gjennomgang av sangene. Så vi må nok øve litt mer, før vi kan skryte av at vi har anvendt oss med vår vestlige tenkemåte når det kommer til tid og planlegging.

 

På konserten var det mange ulike kor som sang. Koret vårt, Peniel, skulle fremføre tre sanger. For å matche de andre i koret hadde jeg fått låne en pagne (omslagsskjørt). Man fester det rundt seg som et håndkle. For de fleste fungerte dette veldig bra, men for meg gikk det ganske galt...Under oppvisningen holdt jeg på å miste skjørtet tre ganger. Jeg ble mildt sagt ganske stresset av det, så jeg kom helt ut av takten og dansetrinnene. Tror det så ganske komisk ut for publikum. De så en hvit panisk smilende jente, helt ute av rytmen, og som hele tiden drev og fomlet med skjørtet. Kanskje barna synes jeg var morsom (eller så hadde de medlidenhet med meg), for det kom en jevn strøm med barn opp og festet penger på pannen min :) Her putter man penger på pannen til folk man synes er flinke. Jeg har lenge håpet at jeg skulle få en mynt i pannen og på lørdag, selv om alt gikk skeis, fikk jeg endelig mange!

 

Peniel i sang og dans ;)

Etter julekonserten gikk vi videre for å se juleforestillingen som de har på Collége. Denne konserten regnes som en av årets happeninger. Etter vår tidligere erfaring denne dagen tenkte vi at det ikke var noe poeng i å komme tidlig, men for en gang skyld tok vi feil. Da vi ankom var det allerede stappfullt med folk. Så vi endte opp med å sitte ganske langt bak. Utover kvelden tror jeg det samlet seg over 2000 mennesker. Kvelden ble storslagen, fylt av ulike innslag av dans, sang og teater. Mine teamvenninner dramatiserte en gripende sketsj til sangen Everything av Life house. Fantastisk fremført!

Koselig jentestund med julekort laging.

 

På mandag hadde vi en skikkelig julestund på stasjonen. Stemningen var på topp, da vi hadde juleverksted på kvelden. Vi lagde blant annet engler, nisser, julehjerter, kort og dekorerte glass. Med julemusikk og høytlesning av ”Teskjekjerringa på julehandel” fikk vi den deilige julefølelsen i kroppen. Det ble en riktig hyggelig stund. Men selv om vi klarer å få julestemning her for en stund, varer den aldri så lenge. Med en gang vi kommer ut i varmen, så fordufter den. Det vil i tillegg bli veldig rart å feire jul så langt vekke fra min kjære familie. Likevel tror jeg det blir en spennende opplevelse å feire jul her. Det er viktig og ikke glemme hva julen egentlig handler om. Hovedfokuset i julen bør være å vise Guds kjærlighet og omsorg til menneskene vi har rundt oss. Jeg føler jeg kan bidra mye med det her.

 

Vi har blitt profesjonelle volleyball spillere! (Fotograf: Marianne)

Når gjelder "African time" og når må man komme presis? Det spørsmålet stiller vi oss ennå. Etter at vi har kommet for sent et par ganger på CHRISC treningene, hadde vi bestemt oss for å komme på tiden (som er halv fire) denne tirsdagen. Derfor møtte vi sportsglade opp, presis halv fire. Selvfølgelig hadde ingen kommet, så dermed startet vi moroa på egen hånd. Etter en liten stund fikk vi selskap av noen søte, små og fnisete jenter. De synes det var utrolig morsomt å "spille" volleyball, bare de kom nær ballen brast de ut i latter. Etter en stund måtte de gå og vi ble igjen i vårt eget underholdende selskap. Da klokken hadde passert fire, og ikke et eneste menneske hadde kommet, tenkte vi at det var på tide å dra tilbake. Akkurat da vi skulle til å gå kom selvfølgelig noen CHRISC folk slentrende. 10 minutter senere hadde vi blitt en stor gjeng. Dermed fikk vi oss en god runde med fotball. ”African time” er det vanskelig å forstå fult og helt. Det virker som alle kamerunere har en felles forståelse av når man skal komme på tiden og når man kan komme lenge etterpå. Vi må enda jobbe litt med vår tidsforståelse.   

 

På kvelden i dag hadde vi et hyggelig besøk av Peniel. Først øvde vi, og deretter spilte vi kortspill. Øvelsen startet med at Marianne lærte de sangen "Se i nåde til oss" av Bjørn Eidsvåg. Etter en liten stund satt sangen som smurt. Dermed runget det nydelig norsk sang på sitt beste ut i verden, fra vår lille stue i Kamerun. Etter at de ulike sangene hadde blitt repetert hadde vi en koselig stund med kortspill. Det var herlig å være sammen med koret i en annen setting enn sangøvelser. Siden jeg ikke er noe flink til å synge, føler jeg meg noen ganger litt utilpass på korøvelsene. Derfor var det flott å bli bedre kjent med de i en mer naturlig og avslappende setting. Jeg klarte dessuten å forklare dem reglene i Uno på fransk. Reglene er jo ikke så veldig kompliserte, men jeg er litt stolt likevel :)

 

Forresten, jeg har nesten tråkket på en svart mamba!

Det var en gang to uobservante jenter som gikk i sine egne drømmende tanker bak et hushjørne. De måtte ta konsekvensene til følger. Jenta med håret, som et brusende blondt hav, gispet da hun oppdaget at jenten med det brune håret nesten hadde tråkket på en svart slange som kun lå en meter fra henne. Som jenter flest ble de overmannet av panikk. Hjertet slo over en takt og pusten gikk i gisp. Jentene frøs til is. Slangen ålte seg hvesende fram og beit. Snipp, snapp, snute, så var det eventyret ute. Nei da! Heldigvis hadde disse jentene vett nok i skallen til å komme seg unna. Og dermed levde de lykkelige alle sine dager. (Ok, nå overdramatiserte jeg det hele litt. Slangen tror jeg var halvdød og den var ganske liten. Men det var en slange og den var bare en meter unna).

(Skrevet den 12. desmber, men pga internett problemer ikke lagt ut før nå.)

 

Høylesning av julefortelliger. (Fotograf: Marianne)

 



Noen av de ferdige produktene etter juleverkstedet.

Julekonserten på College. Alle i blått er det "grand Choral".



Venting pågår. (Fotograf: Marianne)

Delphine, som lager et nydelige julehjerte.